I 2000 solgte Norske Skog fabrikken på Hurumlandet til et svensk selskap, Södra. Eiendommen i Vestby, Hauger, som Emmerstad tilhører, var ikke med i handelen. Ivar Fæste mente nå at terminalargumentet var svekket, og søkte igjen om ekspropriasjon av Emmerstad.

Under en påfølgende befaring i Emmerstad den 1. sept. 2005 hvor landbruksansvarlige fra fylket og kommunen deltok, hevdet representanter fra Norske Skog at Emmerstad ikke kunne avstås fordi de hadde en forpliktende avtale med Södra (nåværende eier av fabrikken på Hurum) om tømmertransport, og de ville ha behov for arealene.

7 måneder senere, 4. april 2006, inngikk Norske Skog avtale med Petter Olsen om salg av Hauger med Emmerstad, uten noen klausul om eventuell tømmerterminal. Salget av Hauger til Petter Olsen krever konsesjon. Ivar Fæste søkte konsesjonsgivende myndigheter om at Emmerstad ble fraskilt og solgt til ham som vilkår for å gi konsesjon.

Petter Olsens konsesjonssøknad for Hauger ble avslått fordi prisen var for høy, 34,5 millioner kroner.

I mellomtiden ble ekspropriasjonssaken behandlet i de nødvendige instanser. Ivar Fæste fikk igjen støtte av landbruksnemnda i Vestby, mens fylkeslandbruksstyret i Akershus først i annen runde ga Fæste sin tilslutning og støttet søknaden. Norske Skog klaget fylkeslandbruksstyrets endelige vedtak inn for Statens landbruksforvaltning (SLF) som nå hadde fått myndighet fra departementet til å avgjøre slike saker.
Norske Skog fikk gjennomslag for sin klage.

I motsetning til departementets tidligere avgjørelser påsto SLF denne gang at familiens kontrakter ikke var slik at de ga hjemmel for ekspropriasjon etter jordlovens ”husmannsparagraf”.
I de 32 årene som ekspropriasjonssaken har versert, har mye skjedd med fabrikken på Hurumlandet. Den har skiftet eier, gått konkurs og igjen skiftet eier. Ivar Fæste har ved hver anledning prøvd å få Emmerstad fraskilt. Hele tiden har han hatt støtte fra landbruksmyndighetene i kommunen og fra landbruksmyndighetene i Akershus fylke. Hver gang har det strandet på departementsnivå.

Petter Olsen kjøpte den 01.07.2008 på ny Hauger av Norske Skog ASA. Denne gangen til en vesentilg høyere pris enn forrige gang, 43 millioner kroner.

Ivar Fæste søkte også denne gangen Vestby kommune om at det skulle stilles vilkår om at Emmerstad fraskilles Hauger for at han kunne kjøpe stedet som familien hadde brukt i mange generasjoner.

Vestby kommune (hovedutvalget for plan og miljøutvalget) innvilget 23. februar konsesjon for Petter Olsen på Hauger, uten at det ble stilt vilkår om fradeling av Emmerstad.
Ivar Fæste leverte 12. mars klage på vedtaket. Klagen ble først behandlet i hovedutvalget en gang til. Deretter ble den behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen.

Klagen førte ikke fram.

Emmerstad skal ikke skilles ut fra Hauger som et vilkår for at Petter Olsen skal få konsesjon på Hauger. Det ble konklusjonen på fylkeslandbruksstyrets behandling av klagen fra Ivar Fæste på at Vestby kommune ikke hadde stilt et slikt vilkår. Det vil si at fylkesmannen ikke tok hensyn til konsesjonslovens intensjon som tilsier at den skal fremme en variert bruksstruktur med mange aktive brukere, samt ta hensyn til bosetting og hindre oppsamling av eiendom. Fylkeslandbruksstyret la kun vekt på rasjonaliseringseffekten ved at jordene på Hauger og Emmerstad skal legges under Ramme. Hensynet til kommunalt selvstyre ble også vektlagt av Fylkeslandbruksstyret. I Østlandets Blad kan en lese en reportasje fra Hvitsten hvor det understrekes at i Hvitsten er man lojale overfor familien Olsen. Etter Fylkeslandbruksstyrets vedtaket kan man konstatere at dette ikke begrenser seg til folk i Hvitsten, men gjelder også for hovedutvalget for plan og miljø i Vestby kommune samt fylkeslandbruksstyret i Oslo og Akershus. At kommunens saksbehandler var styremedlem i en av Petter Olsens virksomheter ble ikke ansett som grunn til inhabilitet.
Det er forstemmende at Vestby kommune og fylkesmannen i Oslo og Akershus som har støttet familie Fæste gjennom 30 år, endrer innstilling ved Petter Olsens inntreden på arenaen!

Petter Olsen saksøkte dødsboet etter Ingeborg Fæste og begjærte tvangsfravikelse. Follo tingrett mente det var uklart hvilke rettigheter familien Fæste hadde, og at det ikke var grunnlag for kravet om tvangsfravikelse. Begjæringen om dette ble derfor avvist.

Petter Olsen anket kjennelsen inn for Borgarting lagmannsrett, men anken ble avvist. Petter Olsen anket ikke dette inn for høyesterett, men saksøkte Ivar Fæste for urettmessig besittelse av Emmerstad. Søksmålet var til behandling i Follo tingrett torsdag 10. februar 2011.

Dom i saken ble avsagt 23. februar 2011. I denne ble Ivar Fæste dømt til å fravike Emmerstad innen 1. juni 2011. Ivar Fæste anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett som berammet ankebehandlingen til 20. desember 2011. En slik hovedforhandling i lagmannsretten er kostbar, og ettersom utfallet var svært uvisst, fant Ivar Fæste at anken måtte trekkes av økonomiske grunner. I et felles prosesskriv av 15. desember 2011 til lagmannsretten ble anken trukket. Ivar Fæste samtykket i å fraflytte Emmerstad innen 1. januar 2012.

Uavhenging av denne saken har Ivar Fæste saksøkt staten for å få kjent vedtaket om ikke å ekspropriere Emmerstad til hans fordel for ugyldig. Dette søksmålet tapte han i Follo tingrett i dom av 15. oktober 2010. Ivar Fæste har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Den ble berammet til behandling 1. februar 2012.

Borgarting lagmannsrett avsa 23.februar 2012 dom hvor de ikke ga Ivar Fæste medhold i ekspropriasjonssaken.
Follo tingretts dom om ikke å ekspropriere Emmerstad er dermed fortsatt gyldig.

Dommen bar preg av å være temmelig overfladisk. Den tok ikke opp det arbeid familien Fæste har nedlagt for å bringe jord og bygninger i hevd, et arbeid det aldri er gitt kompensasjon for. Heller ikke det omfattende pliktarbeidet som var knyttet til kontrakten av 1956/57 er beskrevet i dommen. Feilaktig la lagmannsretten vekt på arbeidskontrakten Erling Fæste inngikk med Tofte i 1963, og unnlot å berøre den foregående perioden på 7 år med pliktarbeid koblet til leien av Emmerstad. Lagmansretten kommer med en svært knapp redegjørelse for hvilke vurderinger som ble gjort i Landbruksdepartementet om hvorvidt det var hjemmel for eksproriasjon av Emmerstad. Denne var i realiteten svært grundig og konkluderte med at slik hjemmel forelå. Lagmansretten har dessuten lagt til grunn en uriktig tolkning av forliket Fæste inngikk med staten 7. november 1991 om at en eventuell ny ekspropriasjonssøknad fra Ivar Fæste skulle behandles med utgangspunkt i det syn på familiens kontrakter som tidligere er lagt til grunn - dvs. at ekspropriasjonshjemmel forelå.

Lagmannsrettens dom ble anket inn for Høyesterett 27. mars 2012. (beklager dårlig trykk)

Høyesterett traff 9. mai 2012 en beslutning hvor de enstemmig fant at saken ikke skulle fremmes for høyesterett (se dokument).

Familien Fæste ble med dette avskåret fra å få prøvd jordlovsaken for landets best kvalifiserte dommere.