"Nå er det få husmenn igjen, og nye husmannskontrakter blir praktisk talt ikke inngått mer."
Bondens håndbok 1955 - kap. Lov og rett for bondeyrket. Kap. 19 Jordleie Husmenn
Professor dr. Johan Einarsen
  
     
 
 
 

Emmerstad som tradisjonelt har hatt 30-40 da innmark og tilsvarende areal beiteland har sannsynligvis vært bebodd siden vikingtiden. Navnet på plassen kan indikere dette, ettersom stadnavnene regnes å stamme fra denne tiden.
I en nedtegnelse fra omkring år 1200 skal stedsnavnet Ymestad være nevnt her i regionen. Det kan meget vel være den opprinnelige navneformen. På gamle kart står Emmerstad skrevet uten r, Emmestad, noe som også kan tolkes dit hen at Ymestad var opprinnelig navneform.

Under arbeid på jordene har familien funnet 2 gjenstander fra eldre tid. Ei flintsag (flintflekke) ble funnet i Skjelvika. Den ble innlevert til Hvitsten skole, men er ikke senere gjenfunnet. På et jorde ved Søndre Brånan, oppdyrket av Erling og Ingeborg Fæste er avbildede pilspiss funnet. Denne er innlevert og befinner seg på kulturhistorisk museum, UiO. Funnstedet ligger ca. 25 m over nåværende havnivå.
 

I bygdebok for Vestby, under gårdshistorien, er Emmerstad nevnt flere ganger under beskrivelsen av Hauger.

Første navngitte bruker av Emmerstad er Anders Rasmussen som døde der 1767. Hans hustru var Anne Pedersdatter. De var barnløse og hadde 4 kuer, 1 sau og 2 lam, 1 bukk og en gris. Løsøre: 1 båt med seil og en håndkvern.

Ved folketellinga 1801 nevnes Emmerstad som husmannsplass. Bruker er husmann med jord John Hansen født 1771 og hustru Ulriche Levorsdatter.

På Emmerstad bodde ved folketellinga 31. januar 1865 Torkild Johannesen, Husfar og Skibscaptein, 33 år gammel, Mette Wilhelmsdtr. hans kone, 30 år gammel, deres søn John, 2 år gammel, deres datter Agnis, 1 år gammel, Helene Wilhelmsdtr., ugift tjenestepige, 37 år gammel, Mathea Jacobsdtr., også ugift tjenestepige, 18 år gammel. De hadde 1 ku, men brukte ikke jorda.

Torkild Johannesen bygde hus i Hvitsten omkring 1885 og flyttet dit etter å ha bodd på Emmerstad i over 20 år. Hvem som brukte innmarka på Emmerstad disse 20 årene, hvis de i det hele ble brukt, vites ikke. Johannesen var jo hjemme bare i vintersesongen når barken ”Vestalinden” lå i vinteropplag.
Ved folketellinga 1891 blir det oppgitt at på Emmerstad bor husmann med jord Johan Johannesen født i Skiptvedt 1840, og hustru Maren Amalie, født i Kroer 1864. De hadde en sønn, Torkel Matheus, født i Hurum 1880.?).

Ved folketellinga 1900 blir det oppgitt at Emmerstad er bebodd av husmann med jord Martin Johansen, født 1873, med hustru Helga, født 1872. De hadde fire barn: Karen Amalie f. 1895, Harald, f. 1896, Magnus, f. 1899. Det later til at han i 1903 hadde endret navn til Martin Emmerstad. I følge bygdeboka forpaktet han under dette navnet stedet fra 1903. Han skulle kunne leie stedet med 13 da for sin familie i rett nedstigende linje i 99 år. Årlig avgift kr. 50,-. Samme år (1903) ble det inngått avtale med G. Gundersen for leie av Emmerstad i 10 år med en del rettigheter og forpliktelser; årlig avgift kr. 200,-. Emmerstad synes med dette å være delt i to leieforhold. Det er ikke angitt hvordan dette er løst med bosteder.
I 1909 inngikk Julius Micalsen 5 års leiekontrakt for Emmerstad. I følge hans kontrakt skulle han reise nyt fjøs til 4 voksne kjør foruten smaafæ, og stald til 2 hester, en bygning som var i bruk til 1957 og revet ca 1960. Også Julius Mikalsen leide Emmerstad på husmannsvilkår.

Etter mange kortvarige leieforhold var det duket for et varig brukerforhold da Georg Fæste flyttet inn på bruket i 1913. Etter å ha skrevet kontrakt i mars 1914 brakte han innmarka i hevd, bygde hønsehus, grisehus og bryggerhus.

  
 
 
 
Det går fram av vilkårspunkt 11 i kontrakten som Georg Fæste inngikk med eieren, at Emmerstad ble leid på husmannsvilkår. Det vises i dette punktet til § 10 i lov av 24/9 1851 om husmandsvæsenet. Denne paragrafen som nevnes særskilt lyder slik:

Husmand forbryter sitt Fæste, når han

a. gjør sig skyldig i 3de gang i løbet af 1 Aar at forsømme Arbeidsplikten, eller i Oppsetsighet, Æresfornærmelse, Trudsler eller voldelig Adferd mod Huusbonden, dennes Hustru eller den, som staa i Huusbondens Sted.

b. Uden Hjemmel bortfører Hø, Halm eller Gjødsel fra Pladsen, eller i andre Maader svigagtigen, eller, til Trods for Huusbondens Advarsel, i Brugen af Pladsen eller de samme tilliggende Rettigheter forholder sig i imod Contracten, eller uhjemlet og til Huusbondens Skade benytter dennes Eiendom

c. trods Huusbondens foregående Advarsel, beholder til Huse paa Pladsen uden Hjemmel af Forskrifterne i § 8 indtagen Inderst, eller nogen med Hjemmel af bemeldte § indtagen Inderst, der har gjort sig skyldig i noget saadant Forhold, som i denne Paragraphs Litr. A. B og d er omhandlet, eller som har været anseet som Strafarbeide,

d. gjør sig skyldig i Tyveri eller bedragersk Adferd med Huusbonden, ved Mishandling af hans Kreature eller i andre Maader forsætlig tilføier eller søger at tilføie Huusbonden Skade, eller uagtet Advarsel ved grov Skjødesløshed, strafbar Omgang med Ild eller i andre Maader udsætter Huusbondens Eiendom for Fare.

Fæstet forbrydes ligeledes, om Huusmandens Hustru gjør sig skyldig i saadant Forhold, som ovenfor er omhandlet.
For Unøiagtighed i Afgiftens Erleggelse forbrydes ikke Fæstet, med mindre der 3 gange efter hinanden hengaar 6 Maaneder over den fastsatte Tid, forinden Afgiften betales.
  
 
 
Emmerstad er et av de svært få gjenværende plassene langs fjorden som fortsatt er helårsbebodd. De fleste har i lang tid fungert som sommersteder.
Georg Fæste født 1875, ble gift med Bolette, født Kubberød 1877. Begge kom fra Rygge. De fikk 5 barn.
 
 

Et av barna var Erling, født 1907. Han giftet seg 1936 med Ingeborg, født Stubberud 1911.
Etter giftemålet bosatte de seg på Søndre Brånan, ca. 500 meter syd for Emmerstad, og drev Emmerstad sammen med Erlings foreldre.

Nedenstående kvittering fra Herlofsons Frøhandel i Oslo viser at de drev allsidig grønnsaksproduksjon ved siden av melkeproduksjon.

  
 
 
     
På Stjernås like ved Søndre Brånan hadde Oscarsborg Festning en orografstasjon. Her var det før krigsutbruddet utplasert nøytralitetsvakt, 5 mann. Disse hadde kost og losji hos Erling og Ingeborg. Fenrik Harald Reitan bodde på Emmerstad. Han falt senere under krigen. 9.april 1940 lå tåka tett og mannskapene på Stjernås kunne ikke bidra stort. Bildet til venstre viser vertskap med frivakt julaften 1939.
 
Ettersom det ikke var vei til Emmerstad, ble fjorden brukt som transportvei. En motorbåt var derfor nødvendig for å frakte varer. Erling tok på seg fraktoppdrag med denne, hovedsakelig om sommeren. Vinterstid lunnet han tømmer med hest og kjørte også tømmer med traktor, etter at en slik ble innkjøpt i 1952.
  
 
 
Et viktig tidsskille kom i 1955/-56. Vei ble bygget, hovedbygning modernisert og melkeproduksjonen ble avsluttet og hestene solgt. Georg Fæste døde og Erling fikk ny kontrakt for Emmerstad.
 

Kontrakten hadde som betingelse at brukeren av Emmerstad tok i mot tømmer på den nyetablerte tømmerplassen i Emmerstadbukta. Pliktarbeid for eieren ble med dette innført som et element i leien av Emmerstad. Arbeidet hadde et betydelig omfang som involverte hele familien. Flere tusen billass ble tippet i sjøen hvert år, og avtalen forutsatte at tømmermottaket skulle være åpent 24 timer i døgnet. Kun søndager var mottaket stengt. Ansvaret for at tømmeret var forsvarlig fortøyd påhvilte familien 365 dager i året. Bruken av innmarka ble påvirket av pliktarbeidet. Grønnsakdyrkingen ble redusert, og produksjonen bestod av korn og poteter.
 
 
 
 
 
Erling Fæste bygger vei.
I bakgrunnen står "Gråtassen" som forsatt er i drift på Emmerstad og som Erling kjøpte i 1952.
     
Etter syv års drift ble tømmerplassen i Emmerstadbukta nedlagt i 1963. Erling Fæste ble da ansatt av Tofte og arbeidet vekselsvis på de to nye tømmerplassene som Tofte hadde anlagt på Ljansbruket og Kambo. Leiekontrakten for Emmerstad forutsatte imidlertid fremdeles at den som eventuelt seinere skulle overta kontrakten måtte ha visse kvalifikasjoner, blant annet kunne bli godkjent som kubbmåler for Glommen Tømmermåling. I tråd med dette utdannet Ivar Fæste seg som skogtekniker og ble ansatt ved Det norske Skogforsøksvesen hvor han også arbeidet innenfor tømmermålingsprosjekter. Da Ivar Fæste fikk barn, bosatte han seg med familie på Ås, men deltok sammen med sin familie aktivt i driften av Emmerstad, særlig 1972 – 1975 da farens helse begynt å svikte.
     
 
   
     

 

© Ivar Fæste epost: post@emmerstad.no