Etter at Høyesteretts ankeutvalg nektet jordlovsaken om Emmerstad fremmet for behandling i Høyesterett, innser familien at håpet om en framtid på Emmerstad er sluknet.

En videre rettslig prøving av våre rettigheter er avskåret, våre forsøk på å få kjøpe Emmerstad har ikke lykkes og konsesjongivende myndigheter ønsket at en av de rikeste blant oss med mye eiendom fra før skulle få enda mer. Jeg tar selvkritikk for ikke å ha klart å framlegge min sak godt nok for domstolene, men hva var det ellers som gikk galt?

I 1975 hadde familien hatt et uproblematisk leieforhold på Emmerstad gjennom 61 år, så det var totalt overraskende at Tofte ønsket å avslutte dette da Erling Fæste døde. Tofte Cellulosefabrik og senere Norske Skogs oppførsel overfor en tidligere medarbeiders familie er sterkt å beklage, og har bidratt til vår utkastelse. Norges Bondelag utformet og anbefalte etter avslaget på fortsatt leie vår ekspropriasjonssøknad, og var vår juridiske hjelper helt til Norske Skog kom inn på eiersiden og fikk konsesjon på Hauger, for øvrig til en pris som var 4 – 5 ganger landbruksverdien. Det var en av de første gangene vi fikk erfare hvordan lovverk og forordninger tolkes todelt, en tolkning for de med innflytelse og en for vanlige samfunnsborgere.

Det slår en at maktinnflytelsen først og fremst utøves på høyt forvaltningsnivå. Vi har hatt gleden av gjentatt god støtte først av Vestby jordstyre, senere Landbruksnemnda i Vestby og fra Fylkeslandbruksstyret i Akershus. Norges Bonde- og Småbrukerlag har vært en støttespiller og ikke å forglemme arbeiderpartiets Åge Hovengen. Han har vært klar på hva lovgiver mente løsningen burde være for Emmerstads framtid, men en mektig motpart har hatt innflytelse når vår skjebne skulle avgjøres på høyt nivå i forvaltningen. Enkeltpersoners holdninger kan også ha vært avgjørende.

Kongen i statsråd fant i 1982 at det var hjemmel for ekspropriasjon etter jordloven, men lyttet til fabrikkens påstander om behov for tømmerterminal for Tofte Cellulose (senere Sødra) på Emmerstad. Ekspropriasjonen ble derfor ikke gjennomført. Det er en ironi at fabrikken nå er nedlagt og skal demonteres.

Vi ble kastet ut fra Emmerstad under trussel om tvangsfravikelse etter nærmere 100 års leietid uten noen form for vederlag eller kompensasjon for investeringer eller nedlagt arbeidsinnsats.

Spesielt skuffende er det at Vestby kommune, en kommune vi har følt oss hjemme i gjennom flere generasjoner, lot seg blende av Petter Olsens penger og gav ham konsesjon på Hauger uten vilkår, og som vi mener var i strid med konsesjonslovens bestemmelser. Lovens intensjoner er at den skal fremme bosetting, motvirke oppsamling av landbruksareal på et fåtall hender og bidra til en variert bruksstruktur.

Vi takker alle dem som har fulgt saken og gitt oss oppmuntrende støtte.