|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dette
er en presentasjon av Emmerstad og familien Fæstes tilknytning
til stedet
og litt av historien om Emmerstad opp gjennom tidene |
|
|
|
|
|
For
familien Fæste som kom til Emmerstad i 1913 fikk
historien en opprivende slutt.
-
Vårt ønske om fortsatt leie av Emmerstad etter Erling
Fæstes død ble avslått i 1975. Dette skjedde
på tross av at kontrakten som Erling Fæste hadde,
regulerte videreføring til neste generasjon hvis disse
hadde de rette kvalifikasjonene (som sønnen Ivar Fæste
hadde). Ved tvist om kontrakten skulle denne behandles av voldgiftsnemd.
Alt dette ble neglisjert. Tidligere forsøk på å
få kjøpe stedet var også avvist og familien
innså at fortsatt bruk bare kunne sikres ved hjelp av jordlovens
ekspropriasjonsbestemmelser
- En
ekspropriasjonssøknad ble utformet av Norges Bondelag og
anbefalt av Vestby kommune og Akershus fylke. Jusprofessor Carl
August Fleischer (UiO) og professor i jordskifte Hans Sevatdal
(NLH, nå UMB) tolket det slik at bruket Emmerstad falt under
jordlovens ekspropriasjonsparagraf.
- Hjemmel
for ekspropriasjon etter jordlovens bestemmelser ble konstatert
i Kongelig resolusjon 1982, men ekspropriasjon ble ikke gjennomført
fordi Landbruksdepartementet mente at Tofte Cellulosefabrikk eventuelt
ville trenge stedet til en tømmerterminal. Familien Fæste
og Vestby anså bygging av en slik terminal i kommunen som
svært usannsynlig. Familien Fæste anket derfor avgjørelsen
inn for tingretten. Saken endte med forlik og en invitasjon til
familien om å prøve saken på nytt, når
fabrikken hadde avklart sitt påståtte tømmerterminalproblem.
Ved en ny sak skulle det – slik familien og deres advokat
Bae forstod det – legges til grunn at hjemmelen for ekspropriasjon
var konstatert.
- I
2000 hadde terminalspørsmålet tatt en ny vending
og Ivar Fæste sendte en ny søknad til staten om hjelp
til å få kjøpt Emmerstad etter jordlovens paragraf
14.
- I
mellomtiden hadde Tofte Cellulosefabrikk gått konkurs og
blitt tvunget til å selge storparten av sine eiendommer.
Eiendommen Hauger gård i Vestby med sine strandeiendommer
og tidligere husmannsplasser – deriblant Emmerstad –
fikk selskapet beholde.
- Flere
forsøk på forhandlinger om frivillig salg ble ikke
besvart. Da Petter Olsen prøvde å kjøpe Hauger
gård i 2007, ble Emmerstad verdsatt til 3, 5 millioner kroner.
Ivar Fæste fikk ikke svar på sin forespørsel
om å få kjøpe Emmerstad for 5 millioner. Petter
Olsen fikk ikke konsesjon fordi prisen ble ansett som for høy,
34,5 mill.
- I
2008, ved sitt andre forsøk, fikk Petter Olsen så
kjøpe Hauger gård som tilleggsjord til Ramme gård,
denne gang til en kjøpesum på 43 mill.
- Ivar
Fæste ba Vestby kommune å stille som konsesjonsvilkår
at Emmerstad ble skilt ut fra Hauger.
- I
Vestby kommune er det hovedutvalget for plan og miljø (PLM)
som behandler konsesjonssaker. 23. februar 2008 behandlet utvalget
Petter Olsens søknad om konsesjon på Hauger. I alle
år har kommunen understøttet familien Fæstes
forsøk om å få overta plassen de hadde bodd
og arbeidet på. Nå kom helomvendingen. I tillegg til
at utvalget gikk inn for at Petter Olsen skulle få konsesjon,
fremmet leder av PLM, fungerende varaordfører fra Arbeiderpartiet,
Ragnhild Lervik Johansen, på møtet et tilleggsforslag
til konsesjonsvedtaket:
Det settes som vilkår at plassene under Hauger, regulert
til spesialområde friluftsområde i reguleringsplan
Emmerstad/Kroken ikke skal fradeles som selvstendige bolig-, fritids-
eller landbrukseiendommer. Dette er begrunnet både i hensynet
til en uoppstykket landbruksdrift og allmennhetens friluftsinteresser.
Forslaget med tillegget ble enstemmig vedtatt.
- I
etterfølgende rettssaker ble vedtaket tatt til inntekt
for at Vestby kommune ønsket Petter Olsen som eier av Emmerstad
framfor familien Fæste.
- Istedenfor
å være en trivelig boplass og arbeidssted for en familie
som gjennom 100 år har lagt ned mye arbeid på bruket,
er Emmerstad ved dette vedtaket blitt nok en eiendom i milliardærhender.
|
|
|
|
|
|
|
|
|